{"id":988,"date":"2023-08-22T12:50:54","date_gmt":"2023-08-22T10:50:54","guid":{"rendered":"https:\/\/psykologberge.no\/?p=988"},"modified":"2023-12-03T11:07:21","modified_gmt":"2023-12-03T10:07:21","slug":"toleransevinduet-som-verktoy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/psykologberge.no\/toleransevinduet-som-verktoy\/","title":{"rendered":"Toleransevinduet som verkt\u00f8y"},"content":{"rendered":"\n

Toleransevinduet er et bilde p\u00e5 kapasitet. Modellen referer til den optimale aktiveringen for at et menneske skal kunne oppleve \u00e5 mestre de krav som man m\u00f8ter gjennom livet.  Om aktiveringen blir for h\u00f8y befinner du deg i en hyperaktiv tilstand og kroppen lager en alarmberedskap (Fight or flight).  <\/p>\n\n\n\n

Blir aktiveringen for lav, dempes aktiveringen og du kjenner p\u00e5 en f\u00f8lelse av tomhet og en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re avstengt fra omverden (Nordanger, 2014)<\/p>\n\n\n\n

Er vi innenfor toleransevinduet, opplever vi en tilstand av oppmerksom tilstedev\u00e6relse i situasjonen. (Hoffart & Malmo, 2021). Alle vipper ut av toleransevinduet av og til og det er normalt at det varierer i st\u00f8rrelse gjennom dagen, uken og livet.<\/p>\n\n\n\n

Alle mennesker opplever stress i perioder i livet. Det er ikke farlig med kortvarig stress som aktiverer oss til handling. Det som kan v\u00e6re helseskadelig stress er aktivering som p\u00e5g\u00e5r over tid. Langvarig stress har sammenheng med en rekke sykdommer og det er viktig \u00e5 ha gode mestringsstrategier for \u00e5 h\u00e5ndtere stress og livets utfordringer. N\u00e5r vi opplever at vi mestrer livet tilfredsstillende er toleransevinduet v\u00e5rt stort nok. N\u00e5r vi opplever at vi ikke mestrer livet, oppleves toleransevinduet smalt.<\/p>\n\n\n\n

I klinikken ser jeg ofte normale og sunne mennesker som opplever av ulike grunner at kapasiteten, eller toleransevinduet om du vil, blir begrenset. Det som gjerne da skjer, er at de slutter \u00e5 gj\u00f8re aktiviteter og handlinger som er helsefremmende. Under pandemien s\u00e5 vi f.eks at mange sluttet \u00e5 trene og v\u00e6re aktiv tiltross for at de fleste vet at aktivitet er sunt og helsefremmende.<\/p>\n\n\n\n

La meg dele tre tips for at du skal beholde et stort toleransevindu<\/h1>\n\n\n\n

1: V\u00e6r fysisk aktiv.<\/strong> Myndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet er minimum 2,5 timer pr uke.  Fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re litt ute og gjerne i naturen.  Aktivitet ute i naturen kan gi god effekt p\u00e5 ditt stressrespons-system og for noen ogs\u00e5 medf\u00f8re at man blir mindre selvkritisk. (nhi.no)<\/p>\n\n\n\n

2. Sosial kontakt.<\/strong> Gode kollegaer kan v\u00e6re helsefremmende. Gode kollegaer tjener som vitaminer for helsa kan jeg hevde og . ved \u00e5 v\u00e6re en god kollega bidrar du til helsefremming for deg selv og dine kollegaer.<\/p>\n\n\n\n

3. V\u00e6r nysgjerrig p\u00e5 positive f\u00f8lelser<\/strong>. Livet skal ikke bare handle om \u00e5 overleve. Ved \u00e5 v\u00e6re nysgjerrig p\u00e5 positive f\u00f8lelser \u00f8ker du ditt toleransevindu og kapasitet.  Da st\u00e5r du bedre rustet til \u00e5 mestre livets utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nordanger, D. (2014).\u00a0Traumefeltets nyttigste verkt\u00f8y<\/em>? Child and Adolescent Complex Trauma Society.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

http:\/\/www.cactusnettverk.no\/traumefeltets-nyttigste-modell\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/nhi.no\/psykisk-helse\/psykisk-egenpleie\/en-times-gatur-i-naturen-reduserer-stress\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/psykologtidsskriftet.no\/fagessay\/2021\/08\/toleransevindumodellen-i-skolen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Toleransevinduet er et bilde p\u00e5 kapasitet. Modellen referer til den optimale aktiveringen for at et menneske skal kunne oppleve \u00e5 mestre de krav som man m\u00f8ter gjennom livet.  Om aktiveringen blir for h\u00f8y befinner du deg i en hyperaktiv tilstand og kroppen lager en alarmberedskap (Fight or flight).   Blir aktiveringen for lav, dempes aktiveringen…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":989,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_kadence_starter_templates_imported_post":false,"_kad_post_transparent":"","_kad_post_title":"","_kad_post_layout":"","_kad_post_sidebar_id":"","_kad_post_content_style":"","_kad_post_vertical_padding":"","_kad_post_feature":"","_kad_post_feature_position":"","_kad_post_header":false,"_kad_post_footer":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/988"}],"collection":[{"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=988"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/988\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1010,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/988\/revisions\/1010"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/989"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=988"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=988"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/psykologberge.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=988"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}